Den naturlige habitat for en Nymfeparakitt

Den naturlige habitat for en Nymfeparakitt


Den Nymfeparakitt, det eneste medlemmet av den vitenskapelige slekten Nymphicus, er den minste Nymfeparakitt endemisk til Australia. Preget av sin gule crest er Nymfeparakitt også kjent som Weiro eller Quarrion. Det er høyt verdsatt som en husholdning kjæledyr. Men i naturen er det funnet i det indre av fastlandet Australia.

Miljø

Cockatiels favorisere tørre eller halvtørre landskapet eller savanne. De krever en del vegetasjon som kostholdet hovedsakelig består av frø, gress, blader og bark. De er grunn forer og kun bruke trær som abbor, roosts eller å legge sine egg i.

Område

Mens fuglene kan finnes over store deler av fastlands-Australia, er de ikke ofte sett i nærheten Tasmania. De trenger ikke tilvenne seg kystområdene. De er mer vanlig i østlige områder av øya, og helt fraværende fra de sørøstlige og sørvestlige hjørne.

Vann

Tilstedeværelsen av en vannforekomst synes å være den primære faktor i å bestemme hvor cockatiels tilvenne. De bruker vann for både drikkevann og bading, og er funnet i nærheten av noen vesentlig elv, bekk eller bekk. Hvis en vannkilde er stor nok, kan hundrevis av cockatiels flokk til den fra dusinvis av miles rundt.

Tilpasningsdyktighet

Cockatiels er ikke territorielle og er ikke knyttet til en bestemt habitat. De vil tilpasse som forholdene endrer seg, reagerer på tilgjengeligheten av mat og vann. De regnes nomadiske fugler og vil vanligvis reiser i små grupper. Imidlertid vil de strømme sammen for å fly mellom områder. Disse flokkene kan inneholde flere hundre individer. Fordi deres atferd er påvirket av lokale forhold, trenger cockatiels ikke har en bestemt avl tid og kan reprodusere når som helst i løpet av året.

innenriks Habitat

Etter undulat, den Nymfeparakitt er, ifølge ParrotParrot.com, den mest populære fuglen til å ha som kjæledyr. Deres tilpasningsevne betyr at de blir tamme relativt raskt, og vil danne streng obligasjoner med sin eier. De fleste blir holdt i bur, med en abbor og rikelig med vann. Den skotske Cockatiel Association anbefaler Nymfeparakitt ligger i et bur stort nok til at det å ha en rekke perches og plass til å strekke sine vinger.