Hva er Dot Diagrams brukes til å representere?

En prikk diagram, også kalt Lewis dot diagram, er en måte å kartlegge hvor mange elektroner et element har i sin ytterste skallet. Diagrammet består av elementet symbol og mellom en og åtte prikker rundt symbolet for å vise hvor mange elektroner er i elementets ytre elektronskallet.

Kartlegging It Out

For å tegne en prikk diagram, må du vite hvilket element du diagram. For eksempel, hvis du kartlegge karbon, må du først finne ut hvor mange elektroner elementet har. Et element er atomnummer avgjør hvor mange protoner og elektroner et element besitter. Carbon har seks elektroner. Den første elektronskallet kan bare har to elektroner, så betyr dette at fire elektroner blir liggende i det ytre elektronskall. For å kartlegge dot diagram, skrive symbolet for karbon (bokstaven "C") og plassere fire prikker rundt symbol, en på hver side.

Ytre Elektroner og det periodiske system

Hvor elementene er i det periodiske system vil bestemme hvor mange elektroner elementet inneholder i sin ytre skall. For eksempel vil elementene i gruppe 2 (kalt jordalkalimetaller) alltid har to elektroner i det ytre skallet, slik at det skulle være to punkter i diagrammet. Disse elementene i gruppe 13 vil ha tre elektroner i det ytre skallet, og derfor tre prikker i dot diagram.

Mer enn fire Elektroner

Når du kommer til gruppe 15, vil det være mer enn fire elektroner i det ytre skallet. For eksempel er oksygen i gruppen 16, og har derfor seks ytre elektroner. Diag dette, plasserer du en prikk på hver side av elementet symbol og deretter doble opp etter behov. Hver "side" er bare i stand til å holde opp til to prikker. To sider av oksygen ville ha to prikker og to sider vil ha en prikk. Sidene med en prikk indikerer at oksygen vil ha to elektroner tilgjengelig for en kovalent binding.

Kovalente Obligasjoner og Dot Diagrams

En kovalent binding er deling av ytre skall elektroner mellom to atomer. For eksempel, vann (symbolisert som H2O) har to enkle kovalente bindinger mellom molekylene. De to hydrogenmolekylene hver har ett elektron i det ytre skall for å dele, mens de oksygenmolekyl har to elektroner i sitt ytre skall. De to frie elektroner i hydrogenmolekylene vil bindingen med de to elektronene i oksygenmolekyl, som gir vannmolekylet sin bøyd form.