Hvordan Forskere fotografere Nebula

Krabbetåken er en rest av en supernova circa 1054 AD. Gitt at tåken spenner over 10 lysår, fange et klart bilde er komplisert. En emitting Nebula gir lys, i motsetning til en refleksjonståke som bruker lys fra nærliggende stjerner. Astronomene bruker teleskoper som stafett bilder gjennom ulike instrumenter, isolere lys, stråling og temperatur. NASA har produsert flere hundre tusen bilder av kosmos.

Hubble

Hubble Space Telescope i bane Jorden hvert 97 minutt. Siden ferdigstillelse i 1990 er det fortsatt den mest avanserte teleskop brukes av NASA. Gitt Hubbles plassering over atmosfæren, er det 25 solcellepaneler strøm til teleskopet. Plasseringen sensor guider objektivet til motivet og gjør at astronomene kan måle avstander mellom stjerner og objekter. Teleskoper ikke forstørre subjektet; heller de samler inn store mengder lys i vedvarende tid.

Lett

Teleskopet er avhengig av speil som fanger og passerer lyset gjennom flere instrumenter. Minimal lys og store avstander i verdensrommet krever betydelig estimering. Lyset reflekteres inn i et sekundært speil som er styrt av den primære verktøy. Hubble oppdager ulike lyskilder: nær-ultrafiolett, synlig og infrarødt. Bølgelengder gjengi et "fingeravtrykk" av objektet, avsløre dens temperatur, kjemisk sammensetning, tetthet og jevn bevegelse.

Ultraviolet

Den samme enhet som jakter sorte hull i Hubble måler ultrafiolett lys. Den Spectograph isolerer over 50 filtre av spektrallinjer. Lens følsomhet er avgjørende når fjerne objekter har smal synlighet. På den måten prismer skille lys, skiller Spectrograph farger. Hubbles andre spektrograf ser utelukkende i ultrafiolett lys, Goddard High Resolution Spectograph.

infrarødt lys

Et teleskop er Spectrometer tiltak infrarødt lys, anerkjent av mennesker som varme. Fargene belyse Tåken er et resultat av en infrarød skanning. Enheten observerer dyp plass samt støv tilsløring himmellegemer som stjernetåker. Blå representerer bølgelengder på økt frekvens. Grønn og rød er i hovedsak slippes ut fra mikron i det interstellare støvet.