Hvordan hjelpe barn med emosjonelle problemer
Å se et barn sliter med emosjonelle problemer kan være den mest hjerteskjærende opplevelse for foreldre. Ofte i sin frustrasjon eller hastverk for å trøste barnet, foreldrene sier og gjør ting som forverrer stress barnet står overfor. Hemmeligheten for å hjelpe slike barn er å utvikle evnen til å skille mellom situasjoner som krever umiddelbar intervensjon, kontra de som kaller for en mer diplomatisk tilnærming. Viktigst, foreldre trenger å se på hvordan de håndterer sine egne følelser. Det er viktig å gjøre positive endringer, slik at foreldre til å bli en rollemodell for barnet.
Bruksanvisning
1 Identifisere årsaken til vanskelig atferd. Hvis barnet ditt kaster tantrums, viser klengete atferd, er forstyrrende eller virker uvanlig rolig (uten åpenbar grunn), kan det være et tegn på dyptliggende emosjonelle problemer. Spør barnet om noe er galt og lytte tålmodig uten å avbryte. Ikke svar med fordømmende kommentarer eller raske løsninger. Hvis barnet ditt reagerer med sinne eller likegyldighet, rolig formidle at du er klar til å lytte når hun er klar til å dele. Ikke skuler eller bevege seg bort sint når vi kommuniserer dette; det kan øke ditt barns stress tror hun har provosert eller la deg ned.
2 Sett en etikett til følelser barnet føler. Mange barn vet ikke de rette ordene for å uttrykke hva de føler. Bruk din kunnskap om barnets temperament å måle problemet. For eksempel, hvis barnet ditt sier han hater skolen, spør ham om han mener at han ikke liker å måtte sitte i klassen hele dagen - eller om det er noe annet. Gi eksempler på stressende hendelser du husker opplever når du var om hans alder i skolen. Dette vil åpne dialogen.
3 Snakk om frykt og følelser barnet uttrykker. Hvis hun sier hun er redd for en bestemt person, vurdere muligheten for at barnet ditt blir mobbet. Ifølge Carol E. Watkins, MD, en ekspert på barne- og ungdomspsykiatri, er det viktig for foreldre å håndtere dette på riktig måte. Aldri bagatelliserer barnets frykt eller engstelse; på samme tid, unngå over reagere. Ikke spør henne direkte, "Does XYZ mobber deg?" Snarere introdusere emnet casually ved å snakke med, eller en eldre søsken erfaring med en bølle. Snakk om hva du gjorde for å unngå mobbing og hvordan det stoppet etter en stund. Når barnet tilstår å ha slike problemer, ikke råde ham til å kjempe den ut eller bruke andre voldelige midler. I stedet oppmuntre ham til å unngå å møte eller i samspill med mobberen ved å henge rundt hans venner som har vært lojale. Lære ham strategier som dyp pusting, eller telle 1-10, for å unngå å reagere på mobberen.
4 Samhandle med barnet ditt på en måte som er utformet for å bygge selvtillit. Hvis barnet ditt har en lav frustrasjonstoleranse eller et problem med å håndtere sinne, ikke kritisere henne og sa: «Hvorfor har du å få så jobbet opp?" eller "Du er alltid sånn - å komme inn i et slikt vanvidd for ingenting." I stedet finner noe positivt å ros, for eksempel: "Jeg kan fortelle du var sint på din søster for å rive leketøy. Jeg er stolt over at du trodde før du reagerte og rolig kom opp med en løsning."
5 Snakk med spontan hengivenhet til barna. Din ubetinget kjærlighet vil ofte være den største moral booster. Vær sannferdig i din ros og husk å fokusere på barnets innsats, ikke bare resultatet. Hvis barnet ditt ikke vinner en premie på dansekonkurranse, ikke si: "Vel, det er alltid en annen gang." I stedet, "Se hvor mye moro du hadde på scenen - du brukt 100% av din innsats Jeg er så stolt av deg."
Hint
- Sjekk din oppførsel for å se hvordan du administrere dine følelser under stress. Barn vil lære mer av dine handlinger enn fra forelesningene du gir dem.
- Hvis barnet ditt har problemer med å lære naturfag og sier ting som: "Jeg er virkelig dum," vise henne hvordan denne troen er unøyaktig ved å svare: "Det er bare det at du må jobbe mer med vitenskap. Vi vil prøve noen nye måter som skal hjelpe deg gjøre det bedre. "