Nevrokjemiske egenskaper av LSD

Nevrokjemiske egenskaper av LSD


LSD (formelt kalt "lysergsyredietylamid") er et psykoaktivt stoff oppdaget i 1943 av den sveitsiske kjemikeren Albert Hoffman. Stoffet forstyrrer hjernens naturlige neurochemistry, forårsaker dramatiske endringer i sensorisk persepsjon og bevissthet.

Effekt på Nevrotransmittere

Selv om de nøyaktige mekanismene for LSD effekter er ukjente som i 2011, forskere generelt tilskriver sine egenskaper til interferens med signalstoffet serotonin. Spesielt undertrykker LSD H-HT1 auto for serotonin, mens aktivering av 5-HT2A reseptorer. (Auto er områder på et nevron som er følsomme for signalstoffet produseres av at nervecellen.) Dette hisser hjernens aktivitet i occipital og frontallappene, spesielt på høyre ri av hjernen.

negative effekter

LSD er nevrokjemiske handling kan skape en rekke ubehagelige mentale tilstander, inkludert desorientering og forvirring. I noen tilfeller kan stoffet føre til intense følelser av paranoia, angst, panikk, frykt, sorg eller ensomhet. LSD kan også føre til ubehagelige eller skremmende auditive eller visuelle hallusinasjoner.

Positiv eller nøytral Effects

Fordi LSD påvirker hjernens sanseoppfatning, kan det forårsake en gledelig økt bevissthet om farger, lyd, musikk og berøring. LSD kan også føre til en vesentlig endret følelse av tid, sted eller selv; noen brukere føler at de er gjennomgripende fysisk virkelighet, og rapportere følelser av glede, eufori, opplysning eller "ego-smelter" (dvs. å være «ett» med universet).

Long-Term nevrokjemiske Impact

LSD er et svært potent substans, og dens virkning noen ganger nøle etter den innledende rus forsvinner. Det kan påvirke langsiktige personlighetsendringer - både positive og negative - i enkelte brukere. I andre, kan stoffet provosere fremveksten av latent schizofreni. LSD er vedvarende effekter inkluderer også risikoen for "flashbacks", der brukeren plutselig re-opplever noen aspekter av stoffets virkninger (f.eks hallusinasjoner eller en følelse av uvirkelighet).