Photovoltaic celletyper

Photovoltaic celletyper


Solceller direkte konvertere sollys til elektrisitet. Som ett av flere alternativer til fossilt brensel energi, de er gjenstand for omfattende eksperimentering og utvikling. Solens fotoner produsere elektrisk strøm ved å treffe overflaten av cellen og løsner elektroner. Dette bevirker at elektronene til å bevege seg oppover, hvor et metallgitter på toppen av cellen fungerer som en leder. En metallplate på bunnen av cellen fullfører kretsen. Det er tre typer av fotoelektriske celler: enkeltkrystall, multippel krystall og amorft.

enkelt~~POS=TRUNC Crystal

Enkelt krystall solceller er laget ved krystallisering smeltet silisium i en stor krystall ingot. Skiver blir deretter laget fra støpestrengen, som er faktisk en enkelt stor krystall. De har en blå eller svart farge som er ensartet tvers over deres overflate. Denne type av fotoelektrisk celle er den mest effektive i å produsere kraft for et gitt område av eksponert overflate. Det er mer kostbart å fremstille enn de andre typer, og det er også mer skjør og krever en stiv beskyttelsesramme.

multiple Crystal

Photovoltaic celletyper

Fotovoltaiske celler er gjenstand for intensive forsøk og utvikling.

Multiple krystall, eller polykrystallinsk, blir fotovoltaiske celler skjæres fra et stort stykke silisium laget av mange forskjellige krystaller snarere enn en enkelt stor krystall. Deres overflater er spettet med tilfeldige krystallmønster. Multi-krystall-celler er noe mindre effektive enn enkeltkrystallceller i kraft produsert pr gitt område av eksponert overflate. De er også skjøre og krever en beskyttende ramme, men er mindre kostbart å fremstille enn enkeltkrystallceller.

En variant av den multi-krystallcelle er båndet fotoelektrisk celle. Disse er laget ved å trekke smeltet silisium i en lang sløyfe som blir deretter skåret i individuelle celler. De er mindre effektive enn de skiver multi-krystall-celler, men er litt mindre kostbart å produsere.

Amorpous

Amorf, eller tynn-film, er fotovoltaiske celler også laget av silisium, men skiller seg fra de enkle og gjentatte krystall celler i at de ikke har noen bestemt krystallinsk struktur. De fremstilles ved å fordampe silisium og anvende det i meget tynne lag på et substrat som for eksempel plast eller glass. Applikasjonen skjer i et vakuum. Avhengig av substratet, de resulterende fotoelektriske celler er mer eller mindre fleksibel, og er vanligvis produsert i rektangulære strimler såkalte strippe celler.

Amorfe celler er mye mindre effektive enn krystallinske celler, og deres effektivitet synker lenger over tid. De er, imidlertid, den minst kostbare å fremstille, og deres fleksibilitet som gjør dem anvendelige hvor stive krystallinske celler ikke kan benyttes.