Hva lene er på kromosomene i Meiosen?

Alleler på et kromosom er genene som produserer en bestemt egenskap. Hver celle har to kromosomer med de samme genene, men lene kan være forskjellig ettersom et kromosom kan ha en dominant eller recessiv versjon av allel. I løpet av meiose kromosomparet separeres, med hver dattercelle som mottar en av de to kromosomer. Kromosomet til dattercelle mottar kan ha den dominerende versjon av allel eller recessive en og trekk styrt av genet kan derfor være til stede eller ikke.

Røde og hvite blomster

Siden allel på et bestemt kromosom kan være dominant eller recessiv, kan dattercellene ende opp med to dominerende alleler, et dominant og en recessiv versjon eller to recessive alleler. Dersom allelet er for røde eller hvite blomster for eksempel kan dattercellene har røde eller hvite blomster alleler eller begge deler. Hvis den røde blomsten allelet er dominant, vil to røde blomster alleler resultere i røde blomster og to hvite blomster alleler vil gi hvite blomster. De datterceller som har både vil også produsere røde blomster på grunn av dominans av rødt allel.

Rosa eller Spotted blomster

Når den dominerende og recessive karakter av et allel er ikke absolutt, har den allele enten ufullstendig dominans eller ko-dominans. Lene med ufullstendig dominans fremstille en blanding av den dominante og recessive allel, med den egenskap styres av allelet som oppviser varierende grader av begge egenskaper. For de røde og hvite blomster, hvis dominans av de røde lene var ikke komplett, vil blomstene være rosa. Hvis de røde og hvite blomster lene var co-dominant, ville de resulterende blomstene har røde og hvite flekker.

Blodtype

Gener kan ha mer enn bare to versjoner, som gir opphav til mer enn to alleler for en bestemt karakteristikk. Blodtype gener har tre alleler, A, B og O-typer. A og B er co-dominant men O er recessive i form av blodtype. Det er ni mulige resultater fra en kombinasjon av to av de tre alleler, med kombinasjoner av A og O eller B og O gir A eller B blodtyper, kombinasjoner av to som to B eller to Os gi A, B eller O typer og kombinasjoner av A og B gi type AB.

kjønnskromosomer

Kjønnskromosomer, eller X og Y kromosomer hos mennesker, er et spesielt tilfelle fordi de to kromosomene som utgjør et par ikke har de samme genene. X-kromosomet er lengre og har mange ekstra gener, og derfor mange alleler, som ikke finnes på Y-kromosomet. Med hensyn til kjønn til personen med cellene, er det som om lene i Y-kromosomet er dominerende i at dersom y-kromosom er til stede, er den mannlige og hvis det ikke er det, er den personen hunn.