Hvordan Beregn tilsvarende motstand av en parallell krets

Flyten av strøm i ledningene i en elektrisk krets er mye som strømmen av vann i rørene. Den elektriske strøm er som selve vannet. Den spenning eller potensialforskjell, av den elektriske kretsen er som det trykket som presser vannet gjennom rørene. Motstanden av den elektriske kretsen er som friksjonen i vannrørene; det virker til å bremse strømmen av strømmen. Når en elektrisk krets som har flere veier det kunne reise (som i en parallell krets) så dens motstandsendringer. Dette er også lik den vann / rør forhold: med mer plass til å flyte, friksjon på strømmen reduseres. Man kan beregne den ekvivalente motstanden av en parallellkrets for å gjøre forståelsen lettere sin oppførsel. Tilsvarende motstand er motstanden av en enkelt motstand som vil tilsvare alle motstandene i forskjellige grener av en parallellkrets.

Bruksanvisning

1 Tegn kretsen ut på et stykke papir hvis du ikke har kretsen skjematisk allerede. Skriv verdien for hver motstand ved siden av sin tegning.

2 Legg opp motstanden i hver motstand i en av de parallelle grener av kretsen. En parallell gren er en kontinuerlig bane fra en terminal av batteriet til den andre, som grener av fra andre slike kontinuerlige baner.

Hvis du leser fra en pre-trykt krets skjematisk så husk å lese motstander riktig. Hvis det er en "K" etter nummeret, multiplisere dette tallet med 1000. Hvis det er en "M" og deretter multiplisere det med en million. Summen av motstandene for denne grenen er serien tilsvarende motstand av den grenen.

3 Bestem serien tilsvarmotstander for hver gren.

4 Dele antall 1 ved serietilsvarende motstand for en av grenene. Dette er den inverse rekke tilsvarende motstand for den grenen. Bestem den inverse serie tilsvarende motstand for hver gren.

5 Tilsett inverse serien tilsvarende motstander for hver gren. Del nummer én etter dette resultatet. Dette er parallelltilsvarende motstand for kretsen.

Hint

• Se på band av farge på motstand å bestemme sin motstand. Hvis det er fire band da de to nærmest enden representere sifrene. Hvis det finnes fem bånd deretter de tre nærmest enden er sifre. Svart er null, er brun en, rød er to, er oransje tre, er gul fire, grønn er fem, blå er seks, er fiolett sju, grå er åtte, og hvitt er ni. Det neste bandet representerer et tall for å multiplisere de tidligere sifrene ved. Svart er en, brun er ti, rød er ett hundre, er oransje tusen, gul er ti tusen, er grønn hundre tusen, blå er en million, er fiolett ti millioner, er grå hundre millioner, og hvitt er en milliard .