Hvordan måle CFC i en Eksos

Hvordan måle CFC i en Eksos


Det er viktig for alle å være bevisst av klor-fluorkarboner (KFK), og for å beskytte ozonlaget ved å måle KFK fra industriell eksos. Vi kan ikke være i stand til å hindre utslipp av KFK, men vi kan gjøre en innsats for å holde det under kontroll. Selv om bruken av enkelte KFK har blitt utestengt, andre har fått lov til essensielle bruksområder, siden ingen tilstrekkelig erstatning gass er funnet. Å ha muligheten til å overvåke og regulere bruken av disse KFK er et viktig skritt i å forebygge skadelige bivirkninger som kan påvirke miljøet.

Bruksanvisning

1 Koble en sensor til den eksos, slik at det kan ta en avlesning på CFC som slippes ut. Bruke enten en gasskromatograf eller en kalibrert sensor. Sensoren kan være et ikke-spredning infrarød sensor, en elektrokjemisk sensor eller et bilde akustisk sensor. En flammeioniseringsdetektor eller Micron Electron Capture detektor kan også anvendes.

2 Forberede for å ta en prøve av eksos ved å føre gassen fra eksos inn i sensoren. Dette kan gjøres ved hjelp av ventiler for å styre strømningen. Ventilene kan være forbundet med en prøvesløyfe, eksos og innløp. Åpne alle ventilene i forberedelse for lesing. Sensoren vil måle gassprøven i deler per million (ppm) eller deler pr milliard (ppb).

3 Sende prøven luft gjennom eksos til sensoren gjennom ventilene. Lukk ventilene så snart en prøve er oppnådd. Dette tiltaket vil unngå en unødig utslipp av gass i atmosfæren, i påvente av en lesning av resultatene for å finne ut om nivåene av KFK er innenfor trygge parametere.

4 Regulere lufttrykket for å opprettholde en stabil prøve; ellers vil det være fare for feil analyse. Atmosfærisk trykk ville være ideelt. Koble en boble meter til eksos port og ventil for å overvåke trykket.

Hint

  • Gjenta eksperimentet et par ganger for å sørge for at resultatene er korrekte. Noe så enkelt som en endring i fuktighet kan påvirke resultatene, noe som gjør gjentatte kontroller viktig. Opprettholde en logg over hver test for å gjøre det enklere å identifisere langsiktige endringer i resultatene.